26. mai 2002
I går ble det litt jobbing med å få Bjørg, bulldoseren til å virke som den skal. Tilten kom seg endelig. Alt satt jo fast etter gjentatte besøk i saltvann, men etter noen timers arbeid fikk jeg nå bevegelse på alt og nå virker alt som det skal. Det bekymrer meg litt at sprockethjulene bak er ganske nedslitte, spesielt høyresiden. Heldigvis er det delte hjul slik at man kan skifte tre og tre tenner. De er skrudd fast slik at man nok slipper å dele beltet. Slike moduler finnes ikke på lager her så jeg får bestille opp det nødvendige antall for utskifting. Ellers er hele doseren rimelig sliten. Det er en -83 modell Cat D5B som har hatt sitt å stri med opp gjennom årene. Det er ikke slitasjen i seg selv som tar rotta på den, men alt saltvannet. Vi bruker den jo til å sette doryen på sjøen. Doryen står i en krybbe med belter på og når den skal på sjøen rygger vi krybben ut i sjøen slik at doryen kan bakke av.
Her om året mistet vi den ene doryen ute ved Camp Vera, da den ble tatt av en brottsjø og slengt på siden. Da var det ingen mulighet for å berge den og noen timer senere var den full av grus og sjø. Et døgn senere var den nesten borte. Så nå har vi bare en dory igjen og den står i båthuset i Kvalrossbukta. Vi må nesten ha den der til å ta imot båt, men det er litt dumt at vi ikke har en skikkelig båt her på denne siden også. Imidlertid har vi fått en bra gummibåt med fast kjøl her og den kan nok gjøre jobben om vi må ut en snartur her. Forøvrig er det ikke særlig aktuelt å dra ut på sjøen med mindre det er en vektig grunn. Skulle man få problemer er det små muligheter for redning og det er langt til fastlandet...
Vel, etter hvert fant vi ut at vi skulle benytte det gode været til å dra på hyttetur, Inga og jeg så vi dro til Puppebu. Vi ble kjørt til Blåsåsen av Vidar og derfra var det fint å gå videre. Veien er ikke helt patent til enhver tid ettersom det smelter fremdeles og ganske mye sand kommer nedover lien og sperrer veien mer eller mindre. Andre steder graver smelte-elver seg inn og lager brede grøfter.
Ute på Puppebu var det nydelig vær og vi kunne sitte og sole oss i le av hytta. Inne i hytta ble det etter hvert rimelig varmt, ca. 28 grader og da vi la oss ned på hver sin sofa for å hvile litt sluknet vi tvert og våknet ikke før det beste været var borte. Vi tok oss likevel en tur bort til Brielletårnet og tittet litt på forholdene der. To revefeller for levendefangst av rev kan man finne der og forøvrig er det masse rare stein- og fjellformasjoner. De første blomstene begynner å titte fram, Saksifraga for eksempel med sin rød-lilla blomster.
Kvelden var akkurat så avslappende som den skal være når man er på hyttetur. Det ble ikke noen midnattssol, en skybanke hindret det. Ellers så var været svært så vekslende, kraftig vind, regn og flotte skyer om hverandre. Det så ut som om Geir og Terje som var ute på GammelMetten kunne ha bedre vær enn oss da vi var ute og gikk tidligere på dagen. Det er ikke så uvanlig i og med at GM ligger like oppunder Beerenberg og det endrer nok litt på værforholdene.
I dag søndag, har været blitt litt bedre, men det er bra med tåke. Vi startet derfor fra Puppebu ut på formiddagen. Det var liksom ikke noen grunn til å sitte der og vente på at det skulle bli kveld. Vi pakket derfor sammen, ryddet etter oss og la i vei mot Blåsåsen. Vel framme der ropte jeg på transport over radioen og da vi var kommet til Blåsåskrysset så vi Geir og Terje som også sto der og ventet på skyss. Trond er i ferd med å bli vår faste limosjåfør og han var det da også som hentet oss denne gangen.
Det var godt med en dusj etter turen. Resten av kvelden gikk sin vante gang, kino passet i grunnen bra. Det var Gudfaren som var satt opp på programmet. Den er jo ganske lang så fremvisningen var framskyndt en time. Deretter var det kvelden, ganske enkelt.
Forresten har jeg glemt å nevne at i løpet av dagen hadde stasjonen ute en ekspedisjon på eggsanking. Det var Lomvien som fikk svi. Lars tok med seg en liten gjeng på Ole, MBTrack'en vår og dro ut til månelandskapet/EldsteMetten. Det er ikke plass til mer enn to personer på den traktoren, men med vanlig Jan Mayensk oppfinnsomhet ble en sofa surret fast på tvers bak og dermed hadde man jo kongelig transport. Resultatet ble rundt 30 egg, det skal jo bli spennende å smake slikt. Det er blitt meg fortalt at Viagra ikke kan måle seg med effekten av Lomviegg. Det spørs vel om ikke det kan få uante konsekvenser....