Det daglige livet i Olonkin-byen er slett ikke dagligdags. Du må ta i betraktning at her må alle funksjoner fylles av det mannskapet som til enhver tid er tilstede. Den som sto bak den daglige driften av stasjonen var Høvdingen, altså stasjonssjefen. Han er Jan Mayens øverste sjef og kommer fra Forsvaret. Det er jo mer eller mindre opp til den enkelte stasjonssjef å bestemme selv hvor langt inn i den daglige driften han vil gå. Første delen av den tiden jeg var på Jan Mayen hadde vi en stasjonssjef som ikke var så aktiv ute i felten og det medførte at jeg fikk gleden av å kjøre ut på diverse oppdrag med bandvogn. Blant annet når vi hadde offisielle besøk og jeg fikk ta disse med på omvisning. Den neste stasjonssjefen vi fikk likte å aktivisere seg. Han deltok i snørydding, dro omkring med bandvogn og inspiserte og ruslet rundt på stasjonen og holdt seg informert om hva som skjedde. Det gikk litt ut over min uteaktivitet, men han var slik en likanes kar at det var "greit nok" ;-) Jeg vet ikke om det var med henblikk på Høvdingen at det ble plassert en "pensjonistbenk" utenfor døren, men den var veldig praktisk når man skulle gjøre seg klar til å dra ut på tur. Doc'a prøvde forresten å lage en liten "plen" her, men det ble heller mislykket tror jeg.
Stasjonens nestkommanderende var Loran-C stasjonens sjef. Han hadde jo sin avdeling å ta seg av og der var det jo full aktivitet døgnet rundt. C-avdelingen, eller jeg tror det kalles E-avd. nå, er såvidt jeg fant ut radiofolk hele gjengen og de stiller store krav til seg selv. Det er jo også ganske viktig at de leverer et troverdig produkt som folk tør stole på. Det dreier seg om et navigasjonssystem som er basert på utsending av et signal med jevne mellomrom. Og det signalet skal sendes med minutiøs nøyaktighet. Tre aggregater står for strømleveransen til senderanlegget.Loran C-driften er jo en av de viktigste aktivitetene på øya og mye spinner rundt den. I tillegg til Overingeniøren som er elektronikksjef, er det en Avdelingsingeniør som er sjefstekniker og to Ingeniører. Disse står for driften av Loran C-anlegget.
Ved sin side har stasjonssjefen Doc'a eller Doc'en som er sykepleier og tar seg av stasjonens fysiske og psykiske helse. Renhold er også et viktig ansvarsområdene. Ellers er det jo viktig bare å være tilstede. Da jeg var på J.M. var det kvinnelig sykepleier, Tove. Hun brukte å komme ruslende ned til Stag Bar som pauserommet til driftsavdelingen ble kalt når det nærmet seg kaffetid. Det samme gjorde gjerne Høvdingen dersom han var i nærheten, så da fikk man seg en prat om hist og hint. Det var Doc'a/-en som gjerne fikk ansvaret for kioskaktiviteten og alkoholomsetningen på stedet og således kan det sies at det på mange måter er hun/han som bestemmer hva som skal være tilgjengelig i hyllene. Dvs. FTD vil gjerne ha et siste ord med i laget.. og det kunne nok komme til gnisninger der. Sykepleieren tar seg av fysisk og psykisk helsestell i tillegg til at hun/han har ansvar for renhold av toaletter og dusjrom. En av de tingene som ofte kommenteres om Jan Mayen er at polvarer er avgiftsfrie slik at fine drikkevarer er billige. Imidlertid er det kvoteregulert salg og jeg vet ingen som har klart å drikke seg til rikmann...
Driftsavdelingen hvor jeg var en av mannskapet, var ledet av Chiefen, driftssjefen. Her var det både rørlegger, elektriker, maskinist og bilmekaniker. Det sier seg jo selv at det er et stort arbeidsområde som skal dekkes og på mange måter har det mye til felles med å drive ei skute. Da er det vel kanskje ikke så rart at man bor på lugarer eller at sjefen kalles Chief; de fleste av driftsavdelingen har da også en fortid på sjøen. Driftsavdelingen består i tillegg til chiefen, av en Driftstekniker som jo er maskinist, en Driftsassistent, en vedlikeholdsleder som bare kalles "Altmulig" ettersom han skal kunne løse de fleste oppgaver og stort sett også gjør det. Så er det en vedlikeholder som er elektromontør og en Bilmekaniker.
Driftsavdelingen hadde også ansvar for at aggregatene som forsynte stasjonen med strøm var operativ til enhver tid, at de tekniske installasjonene til enhver tid var i funksjonsdyktig stand. Vi hadde jo EVA, et apparat som laget ferskvann til oss av sjøvann som ble pumpet opp fra Synken. Viktig. Vi hadde to-tre store tanker som EVA visstnok foret med vann og som vannet så ble hentet fra. Grunnvann er det visst lite av ettersom Jan Mayen med sin vulkanske grunn drenerer utmerket. I tillegg er det en masse fugl som krydrer det vannet som faller ned på øya så det er nok stort sett tryggest å avstå fra kildevannet. At flyplassen og infrastruktur var i orden var også viktig. Likeså at kjøretøyer var i god stand, det var min oppgave som bilmekaniker. Bilmekanikerjobben er allsidig og jeg hadde både vedlikeholdet av hele kjøretøyparken der og sammen med bl.a. altmuligmannen prøvde jeg å vedlikeholde veiene. Det kunne være snøbrøyting av veier og flyplass eller oppbygging av veien fra Blåsåsen til Hvalrossbukta. Ei veistrekning som stort sett forsvinner i løpet av vinteren. Faktisk hadde vi også et uvær i romjulen som tok med seg et par hundre meter av hovedveien mellom Olonkinbyen og Metten. Det ble litt arbeide å prøve å berge det som var igjen. Heldigvis hadde vi en reserve veistubb akkurat i det området slik at det ikke var noen umiddelbar nød.
Kjøkkentjenesten utføres av en stab bestående av Kjøkkensjefen, Ass. kjøkkensjef og Førstekokken. Ettersom mat er noe av det viktigste på et slikt sted står masse gode råvarer til disposisjon og det skal styrke til for å holde vekten under kontroll. Når det var fly underveis overgikk avdelingen seg selv med en fantastisk flylunch. Dette er visstnok gjort om på, slik at det ikke lenger er et avansert julebord, men mer en normal lunsj. Sannsynligvis er ikke dette noe stort tap for trivselen, for de ansatte på stasjonen var vel de som sist fikk glede av arrangementet; vi måtte jo jobbe når det var fly nede. Ellers stilte jo kjøkkenet opp ved barkveldene og ved andre aktiviteter på stasjonen. Og skulle noen ut på tur var det bare å hente proviant for turen på kjøkkenet.
Disse i tillegg til Metten sitt mannskap på fem, utgjør øyas totale bemanning. Dvs. i sommersesongen blir bemanningen langt større i og med at mesteparten av det større vedlikeholdet foregår da. Derfor blir det gjerne over dobbelt så mange på øya i den perioden.Jan Mayen ligger veldig sentralt til i utviklingen av værsystemer langs norskekysten og Nord-Atlanteren. Vidar Teigen som var sondesjef mens jeg var på J.M har forresten en førsteklasses hjemmeside.
For de som har hatt en periode med 18 personer og som så plutselig opplever at det "myldrer" av folk, kan det være deilig når høsten kommer og sommergjestene reiser hjem igjen.