Jeg arbeidet på Svalbard fra 1979 til 1985 og hver vår var det faktisk ganske stort å komme ned til fastlandet etter å ha tilbrakt et år på Svalbard og se Norges fjorder og fjell med friske øyne. De fjellene som jeg tidligere var nesten blind for begynte nå å bli spennende. Jeg funderte ofte på hvordan de var blitt dannet og jeg gjorde meg opp egne meninger om hist og hint. Så langt som til å finne fram noe litteratur og sette meg inn i hva som virkelig hadde skjedd i hine hårde dager kom jeg aldri.
Så kom jeg til Jan Mayen med sin vulkanske opprinnelse. Jeg hadde til og med gleden av å komme meg til topps på Norges eneste aktive vulkan, Beerenberg. Dette fantastisk flotte fjellet som ligger på Jan Mayens nordende er 2277 m høyt og regnes av verdens vulkanologer som en av de fineste vulkanene i verden.
Beerenberg har hatt seks utbrudd i løpet av årene fra 1732 til 1985 og alle disse hadde lavautslipp gjennom flankeventiler. De nyligste utbruddene var i 1970, 1973 og 1985.
På grunn av kraftig uvær ble ikke utbruddet 18. september 1970 oppdaget straks, men det ble oppdaget fra et rutefly 20. september. Dette var et kraftig utbrudd som slapp ut ca. 0,5 km³ basalt fra en 6 km lang revne som strakte seg fra sjøen og opp til 1000 moh.
Utbruddet i 185 begynte 6. januar og varte bare 35 - 40 timer. I løpet av den tiden kom det ut ca. 7 000 000 m³ lava. Forholdsvis kraftige jordskjelv med en styrke på opp til 5 på Richters skala akkompagnerte utbruddet. Lavastrømmen slapp ut av en sprekk ca. 35 km fra stasjonen.
På bildet her ser man hvordan sjøen har gravd ut en portal i lavaen. Dette er ikke et bilde fra området der utbruddet fant sted, men denne portalen befinner seg like ved stasjonen.