Hyttene

Se på hyttelivet her vest. Her er flere hytter... noen fine nye og noen fine gamle.

Den som dere ser på venstre side her heter Camp Vera. Opprinnelig var hytten som er ei Moelven-brakke satt opp i Månelandskapet. Visstnok i 1964 for å benyttes i forbindelse med seismisk arbeide, da hette den Olsen-hytta. Det endte med at isbjørnene la sin elsk på brakka og ramponerte den så pass at den i -68 ble trukket inn til stasjonene for å repareres. Bamsen la også sin elsk på hytteboka som fikk noen solide bitemerker. Boka ble flyttet til Ulla hvor den tjente som hyttebok inntil den havnet inne på stasjonen hvor den nå er utstilt i museet.

Reparasjonen og flyttingen må ha gått ganske greit, for allerede i september ble den dratt over til Hvalrossbukta og ved hjelp av en flåte, fraktet videre til Sjuhollenderbukta. 11 år senere ble den flyttet lenger inn i bukta ettersom den lå utsatt til og den fikk nå en bedre plassering. Vera er oppkalt etter kona til en met.-assistent som heter Ove Grasbakken, han var en av initiativtakerne til at hytten ble etablert. Han har forresten vært her oppe senere og jobbet på Metten.

Denne hytten ligger ganske vanskelig tilgjengelig på nordsida av Sør-Jan. Etter en tragisk båtulykke i Båtvika like ved stasjonen ble det forbudt å dra på sjøen med småbåt. Til nød kunne man dra ut med en av doryene under gode værforhold. Derfor ble Vera den hytten som det var vanskeligst å få ført forsyninger til og drive vedlikehold på. I vår var imidlertid snøforholdene gunstige og det ble foretatt flere turer dit med bandvogn. 

Her en vinter for ikke lenge siden raste en skavl ned over hytten og ga den en skikkelig lusing slik at den ble både skjev og skakk. Nå har geskjeftige Jan Mayen'ere reparert den sommeren -99, slik at den er fullt brukbar. Den er fremdeles skjev og skakk og har fått seg nye spesialskårede vinduer, men den duger.

Et annet populært turmål er den hytten som heter Ulla. Jeg regner med at denne hytten er oppkalt etter stranden der den ligger, nemlig Ullringstranden.

Gamle Ulla var ei trivelig gammel hytte. Værbitt og lekk, dårlig med bekvemmeligheter, noe den deler med Camp Vera. Her er et bilde av den før den ble pensjonert. På bildet ser du også Snow-Track'en "Sol" og Bandvogna "Birger". Det har seg nemlig slik at ikke bare hyttene har navn på Jan Mayen. Kjøretøyene blir også døpt når de ankommer. Kanskje det er for å ha mulighet til å ha en liten dåpsfeiring? Hyggelig er det i alle fall. Ved dette aktuelle tilfellet i 1992, hadde Sol kjørt seg ned i isen på stranda og trengte hjelp. Jeg fikk derfor gleden av å dra ut på bergingstokt med "Birger".

Nå er det altså kommet opp en ny Ulla-hytte. Det var litt av en jobb for de impliserte å frakte den ut til det stedet der den nå står, men som alltid ordner det seg for de snille. Mange ble trukket inn i operasjonen og jeg er sikker på at de gjorde en god innsats. Jeg har selv sett resultatet. Dessverre var den nye hytten nesten mer lekk enn den gamle og det måtte skikkelig takarbeide til før den kunne godkjennes av brukerne. Det er ikke så kjekt når det drypper i hodet på deg mens du sover. Nå skal imidlertid det meste være ordnet og det skal jo innrømmes at det er litt kjekt med separat soverom og peisovn i stedet for vanlig båtovn. Så får man nå heller se imellom fingrene med at røyken slår ned innimellom.

Her kan du se hvordan den Nye Ulla så ut etter ankomst, den var vel ikke akkurat en arkitektonisk bombe. Flatt tak hadde den da den ankom og slik var det vel den var ment å være. Dessverre viste det seg å være lite gunstig. Vinden over taket løftet på pappen som lå der slik at snø kom under og dermed regnet det inne når man fyrte opp, selv om det ikke snødde ute. Taket ble bygget om senere og er i dag raftet. Jeg skal innrømme at det var hyggelig, rent og ordentlig der og masse trehvitt. Gamle Ulla derimot var "patinert". Det var snakk om at den skulle få en ny framtid som vedbod og do. Det siste var nemlig ikke på plass og det var til tider sterkt savnet. Men det ble ikke slik, gamle Ulla er borte nå.

Det er flere hytter og en av de som var lettest å komme seg til var Puppebu. I følge Kjell Strand fikk hytta navnet under anleggsperioden 1959/60. Noen anleggsarbeidere, deriblant Arne Grimstad fra Bodø fikk besøk av sine koner. De kom med en godsbåt fra Bodø og var på Jan mens lossinga pågikk. Etter dette besøket begynte Torstein Raaby å kalle hytta for "Puppebu". Da så Kjell Eikeland ved en passende anledning fant tiden inne til å male ut noe av det han hadde inne i hodet sitt, ble resultatet det ovenfor nevnte bildet. Mange har vel tenkt seg at navnet kommer fra det maleriet, det må vel være "The Fallen Madonna with the big Boobies". Kjell har visstnok aldri vært villig til å oppgi hvem som var modellen bak bildet.

Så har vi GammelMetten, også kalt Fryden eller Frydenlund. Fryden ble bygget som sondebolig for Det Norske Meteorologiske Institutt. Arbeidet med å bygge det nye huset startet sommeren -49 og for å gjøre transporten av materialene lettere ble det bygget en taubane fra Nordlaguna og opp på platået der den nye stasjonen skulle bygges. Taubanen fikk et spenn på 160 meter og fra toppen ble det lagt en skinnegang med 100 meters lengde. Huset var ferdig bygget og ble tatt i bruk 12. september 1950. Her holdt Metten til fram til høsten 1962 da aktivitetene ble flyttet til den nybygde anlegget ved Helene-sanden.  

Fryden er siden da blitt pusset opp og er nå et prektig lite hus, nye vinduer og innredning har gjort at man kan trives her under mer moderne forhold enn det man finner på de andre hyttene. Da jeg var der første gang sto det et lite bensinaggregat i et bølgeblikkskur tett ved og jeg må si at jeg syntes ikke det var helt trygt slik det lå an. Senere ble det plassert et kraftig dieselaggregat med en Bolinderdiesel som drivkraft i det som opprinnelig var et grisehus lenger ute på brinken. Dette grisehuset ble forresten bygget om til lager og senere restaurert. Nå skal dette aggregatet skiftes ut med et nyere anlegg som startes med et trykk på en knapp i motsetning til de sveiveøvelsene som skal til for å starte det som står der nå. 

De radioamatørene som finnes på Jan Mayen har ofte tatt med seg utstyret sitt og dratt til Fryden for å jobbe litt aktivt et par døgn i slengen til radioamatører over hele verdens store henrykkelse. Å få et QSL-kort fra Jan Mayen er visst i de kretser jevngodt med å vinne den store premien i Lotto. 

I tillegg til disse hyttene var det noen som ikke inngikk i planen over aktuelle turmål etter min mening. Vel, Camp Helene er aktuell nok i og med at den lå bare en kilometer fra stasjonen og bare var egnet til å sitte i. Det er en av de få fangsthyttene som er igjen der oppe og det er laget en kopi av den som står like ved siden av den. Det var da meningen at originalen skulle fraktes til fastlandet for å settes opp på et fangstmuseum på Elverum. Det er kopien som man nå får lov til å bruke, originalen er så vidt jeg vet fredet. Det skulle da ellers bare mangle.  Fredningsmyndighetene burde vel ha vært inne i bildet langt tidligere og prøvd å berge noe av den historien som finnes. På den annen side, det nytter ikke bare å frede heller. Det må bevilges midler til å bevare og restaurere de fredede lokalitetene også ellers vil alt forfalle. Og det forfaller ganske fort under slike forhold. Høy fuktighet om sommeren, lav temperatur om vinteren og kraftige uvær herjer øya. Dessverre er det jo alltid slik at tiltak ikke blir iverksatt før det er for sent.

Det har også eksistert andre hytter her, men de er enten i så dårlig forfatning at de ikke anbefales som overnattingssted for andre enn spesielt interesserte eller de er borte for godt. Forresten er det en hytte som bør nevnes, nemlig Kreml. Vel, det er vel ikke helt riktig å kalle Kreml for ei hytte ettersom den ligger inne på stasjonsområdet og den har vel heller aldri vært brukt som hytte. Derimot har det vært avholdt sosiale sammenkomster her og til tross for at den er i faresonen med hensyn til "den røde hanes" aktiviteter på øya, ser det ut til at den kan komme til å få overleve noen år til. Siste ryktet om Kreml gikk ut på at den er midlertidig fredet. Nå er det meningen at det skal iverksettes diverse reparasjoner på Kreml i sommer, men det er vel spørsmål om ikke det har gått for langt allerede. Innvendig er taket revet for å få ut noe av den fukten som satt der og gulv og vegger er åpnet innvendig av samme grunn. Det var meningen at det skulle komme opp folk fra Ishavsforeningen for å begynne reparasjonen av huset, men nå spøker det for om man får opp folket. Tiden vil vise hva som skjer.

Camp Margaret som ligger sørvest for Camp Vera er sliten og mett av dage og ettersom den ikke er tatt hånd om da den virkelig trengte det, ser det ut til at den går samme skjebne i møte som alt for mange andre hytter som nå bare er historie.