Det skal være planer om å lage et museum i den gamle hovedbygningen på GammelMetten, nå er mesteparten av det som er samlet inn plassert i montere i Olonkinbyen. I fjor sommer ble det gjort skikkelig tiltak for å redde den gamle hovedbygningen og blant annet ble taket reparert og vinduene henholdsvis reparert, byttet ut eller skjermet for å få bygningen tett. I sommer skulle arbeidet fortsette, men ting tyder på at det ikke kommer til å skje noe dette året. Det har vist seg problematisk å få folk transportert hit opp til avtalt tid og da blir det problemer på flere fronter. Det meste av arbeidet gjøres av frivillige og de har ikke tid til å holde av hele sommeren til slike prosjekter.
Da jeg var innom i hovedbygningen på GammelMetten i -92 var det allerede ganske sliten og det er nok på høy tid med bevilgninger til vedlikehold skal den ikke forfalle helt. Frydenlund, det huset som brukes som hytte der ute er i bra stand. Innvendig er den bra etter at det er skiftet vinduer, isolasjon og kledning. I sommer er alle stolpene som Fryden sto på byttet ut, de var pill råtne og alt tyder på at det samme er status for de andre bygningene. Det er en omfattende jobb å skifte dem ut og hvordan ligger det an med bærebjelker og lignende, neppe særlig bedre.
Etter hvert er jeg blitt i tvil om hvorvidt det er bryderiet verdt å satse på å berge så store bygningsmasser. Hva skal man gjøre med dem etter at de er pusset opp? Man kan jo ikke bare la de stå uten oppvarming i ubegrenset tid. Før man vet ordet av det er situasjonen like gal igjen.
Kreml har fått stå til rov og ran siden underskriftsaksjonen som berget den for ti år siden. I mellomtiden er det blitt lagt ny papp på taket, men resten er dårlig. Er egentlig tre Moelvenbrakker verdt så mye oppstyr når ikke noe er skjedd på så lang tid? Her har den ene etter den andre sprunget rundt sent på kvelden med fyrstikker og tent på Gamle Ulla, Flyrestauranten og en rekke andre bygninger som folk hadde et forhold til slik at ingen skulle kunne redde dem, tragisk. Nordahl Grieg-huset som var mulig å redde er nå historie. Det samme er vakthytta på EldsteMetten, mer eller mindre knust av vind og snø. Alderen har utvilsomt også gjort sitt.
Ute i Kvalrossbukta sklir gamle hollandske bosetninger sakte men sikkert ut i sjøen uten at noen finner det verdt å ta vare på eller i det minste å grave det ut. Riksantikvaren finner det tydeligvis ikke interessant. Det skjærer oss Jan Mayenere i hjertet. Når det i tillegg ikke gis tillatelse til å ta en hvalskalle og sende den ned til museum på fastlandet, rister vi bare oppgitt på hodet.
At Østerrikeren har fått forsvinne sakte, men sikkert kunne man knapt unngå ettersom både fangstfolk i tidligere tider og vaktstyrkene under krigen brukte mye av materialene derfra til å bydde sine egne krypinn, men at man skal la de gamle bygningene i Atlantic City få lov til å forsvinne i tillegg er ikke bare betenkelig, det er etter min mening vettløs gjerning.